Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen. Sykdomsutbredningen er ofte flekkvis og alle avsnitt av fordøyelseskanalen (fra munnhule til endetarmsåpning) kan rammes. Overgangen mellom tynn- og tykktarm er hyppigst angrepet. Årsaken til at sykdommen oppstår er ukjent.

Hvert år diagnostiseres 200-300 nye tilfeller i Norge. Sykdommen debuterer oftest i alderen 15-25 år.

Kjennetegn ved Crohns sykdom/de viktigste symptomene ved aktiv sykdom:

• diaré
• magesmerter
• dårlig matlyst
• vekttap
• feber
• generell sykdomsfølelse

Diaréen kan variere betydelig i konsistens og hyppighet avhengig av hvilke tarmavsnitt som er angrepet og graden av betennelsesaktivitet. Som regel er avføringen uten synlig blod bortsett fra i de tilfellene hvor sykdommen er lokalisert til nedre del av tykktarmen, endetarmen eller endetarmsåpningen.

Smertene skyldes ofte en forsnevring i tarmen som har oppstått som følge av sykdomsprosessen. Ved aktiv betennelse oppstår det en hevelse av slimhinnen og når betennelsen roer seg kan det dannes arrvev som gir skrumpning og nedsatt elastisitet. Vanligvis har smertene en knipaktig karakter og melder seg som regel i tilknytning til måltider. Ikke sjelden er de ledsaget av kvalme og av og til oppkast. Lokalisasjonen kan variere, men smertene oppstår hyppig nederst på høyre side i magen på grunn av at overgangen mellom tynn- og tykktarm finnes her. Magesmertene er mer konstante og med diffus lokalisasjon når de er knyttet til betennelsesaktiviteten. Selv om Crohns sykdom er lokalisert i fordøyelseskanalen er det også en systemsykdom som påvirker hele kroppen og kan medføre redusert allmenntilstand og generell sykdomsfølelse.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved kikkertundersøkelse (endoskopi) av tykktarmen og nederste del av tynntarmen. Ved denne undersøkelsen kan legen direkte inspisere de sykelige forandringene i tarmslimhinnen samtidig som det kan tas vevsprøver (biopsier) fra de ulike tarmavsnitt med henblikk på nærmere vurdering i mikroskopet. For å kartlegge utbredelsen av sykdom er røntgen-kontrastundersøkelse av tynntarmen påkrevet. Imidlertid er den diagnostiske verdien av denne undersøkelsen varierende og i nær fremtid vil nok røntgen-kontrastundersøkelse av tynntarmen bli supplert med eller erstattet av kapselendoskopi (pasienten svelger en liten kapsel på størrelse med en hasselnøtt som inneholder et kamera som fotograferer tarmens innside under passasjen) og/eller magnetisk resonans- (MR) undersøkelse. Andre billeddiagnostiske metoder som computertomografi (CT) og ultralyd samt MR av andre tarmavsnitt kan hos enkelte pasienter gi viktig tillegginformasjon om sykdommen.

Hvordan oppstår Crohns sykdom?

Årsaken er fortsatt ukjent. Det foreligger en arvelig (genetisk) disposisjon for sykdommen. I tillegg er det trolig en eller flere utløsende faktorer fra omgivelsene som gjør seg gjeldende. Ulike bakterier og virus har vært i fokus, men en sikker sammenheng til bestemte mikroorganismer er ikke dokumentert. Forskjellige matvarer har også vært diskutert som utløsende faktor. I de senere år har man fått en økende kunnskap og forståelse for kroppens egne forsvarsmekanismer (immunsystemet). Det synes nå helt klart at ved Crohns sykdom foreligger det en forstyrrelse i dette systemet. I fordøyelseskanalen finnes det et stort antall naturlig forekommende bakterier og immunsystemet tolererer vanligvis disse bakteriens tilstedeværelse. Ved Crohns sykdom er det en mulig defekt i denne toleransen og dette medfører en endret respons i immunsystemet som er uheldig og gir vevsskade. Psykiske faktorer (hjerne-tarmakse) har også utvilsomt innvirkning på sykdomsforløpet.

Forløp av sykdommen

Crohns sykdom har et meget individuelt varierende forløp. Enkelte pasienter har over lang tid (flere år) ingen eller helt ubetydelige plager, mens hos andre er sykdommen forbundet med stor sykelighet. De fleste pasientene vil nok oppleve et forløp med vekselvis gode og dårligere perioder. Forløpet avhenger av sykdommens alvorlighet, hvordan pasienten reagerer på behandling som blir gitt og enkelte ytre faktorer, spesielt røykevaner.

Sykdomsaktivitet

Ofte kan det være vanskelig å avgjøre hvor uttalt betennelsesreaksjonen er hos den enkelte pasient. Legen vurderer dette ved å spørre ut om symptomer og samtidig gjøre en klinisk undersøkelse. Blodprøver vil som regel gi nyttig tilleggsinformasjon. I Norge benyttes ofte FeCaltesten til å vurdere sykdomsaktiviteten. Testen går ut på at en liten avføringsprøve sendes inn og undersøkes for tilstedeværelse av calprotectin, et eggehvitestoff som i hovedsak finnes i en bestemt type hvite blodlegemer (granulocytter). En betennelsesprosess i tarmveggen vil tiltrekke seg disse hvite blodlegemene som igjen vil føre til at det blir frigjort calprotectin til tarmen og avføringen. Ved siden av kikkertundersøkelse (koloskopi) av tarmen er FeCal-testen trolig den undersøkelsen som gir best objektiv informasjon om graden av betennelsesaktivitet. Testen medfører ikke noe ubehag for pasientene og egner seg derfor meget godt til å vurdere effekten av den behandlingen som blir gitt.

Kilde: Landsforeningen Mot Fordøyelsessykdommer

Les mer om Crohns sykdom her. (Engelskspråklig side)