Hva er Bekhterev?

Bekhterev er en kronisk betennelsesaktig leddsykdom som hovedsaklig angriper bekkenet, ryggen og brystkassen. Hovedtyngden av de som har Bekhterev er menn. Nye undersøkelser har imidlertid vist at sykdommen rammer flere kvinner enn tidligere antatt. I underkant av 1% av befolkningen, dvs. omkring 40.000 har sykdommen.

Hva er typiske symptomer på Bekhterev?

Som nevt er det ryggen, bekkenet og brystkassen som først og fremst blir angrepet. Mange får betennelser i senefester. De vanligste symptomene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i lenderyggen og opp mellom skulderbladene. Ryggsmertene kan av og til ha et isjiaslignende preg, med utstrålende smerter ned til bena. Hvis brystkassen angripes kan dette forveksles med angina pectoris. Plagene starter oftest i 20-års alderen, men sykdommen kan starte allerede i barnealderen og senere i godt voksen alder. Ryggstivheten er vanligst etter at man har vært i ro; som om morgenen etter en natt i sengen, eller etter å ha sittet en tid i en stol. Av og til kan symptomene forveksles med leddgikt, men ved Bekhterev er det særlig de store leddene som angripes.

Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet. Samt betennelse rundt de angrepne ledd. Ledd som ofte angripes ved Bekterev er de små leddene i ryggsøylen og leddforbindelsene mellom bekkenet og korsbenet. Også senefester og benhinner i brystkassen, langs ribbena, leddforbindelser i skuldrene og i kjeveledd kan angripes.

Ikke sjelden kan Bekhterev, som nevnt, kompliseres med revmatisk betennelse i større ledd som hofter og knær. I likhet med leddgikt er Bekhterev oftest en kronisk sykdom som varer i flere år og ofte livet ut. På lang sikt kan det oppstå forbeninger som kan føre til total stivhet.
Symptomene kan variere fra pasient til pasient, og over tid hos ett og samme menneske. De kan utad virke både syk og frisk på samme tid.

Hva er årsaken til Bekhterev?

Som ved andre typer betennelsesaktig revmatisme, vet man lite om den egentlige årsaken. Men det dannes altså en revmatisk betennelse i leddhinnene.

Er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre?

Du vil kanskje oppleve at du ikke liker å være i ro over lengre tid. Ved andre rygglidelser som f.eks. isjias eller slitasjesykdommer kan det være en hjelp å finne spesielle sovestillinger, men mange med Bekhterev foretrekker ingen slik stilling. Et varmet bad kan avhjelpe stivhet. Egentrening er viktig for personer med Bekhterev. Det anbefales at trening og øvelsesprogram blir utviklet i samråd med fagfolk. Stillesittende arbeid og hardt fysisk arbeid bør unngås.

Når bør jeg kontakte lege og når kan symptomene betraktes som uskyldige?

Hos de fleste begynner sykdommen med rygg-symptomer i form av smerter og stivhet, spesielt i korsryggen. Et tidlig tegn kan være smerter i forskjellige senefester, smerter og ømhet over hoftekammer, sitteknoker, under hælene eller i brystkassen.
Bekhterev har ofte en gradvis utvikling, og symptomene kan forsvinne for en periode. Har du alikevel mistanke mot sykdommen skal du kontakte lege.
Rundt 10-15% av personer med Bekhterev får en revmatisk regnbuehinnebetennelse som kan ramme et eller begge øyne vekselsvis og som gjerne kommer igjen. Slike betennelser i øynene kan komme lenge før det kommer symptomer fra rygg eller ledd. Opplever du lysskyhet, svie eller 'rødt øye' må du kontakte lege.

Hvordan finner legen ut at jeg har Bekhterev?

Sikker diagnose stilles når det kan påvises typiske røntgen-forandringer i spesielle ledd i bakre del av bekkenet, i de såkalte ileosakralleddene. Men det kan ta lang tid før disse forandringene utvikler seg.
Påvisning av vevstypen HLA B27 i blodet er ikke avgjørende.
95% av alle Bekhterev-pasienter har en bestemt vevstype - kalt HLA B27, men den finnes også hos 10% av friske mennesker. Påvisning av vevstypen HLA B27 betyr derfor ikke sikkert at du har Bekhterev. Ved diagnostisering vil vevstypen undersøkes, og resultatene samholdes med de andre symptomene.

Hva er behandlingen av Bekhterev?

Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. Spesielt viktig er det å komme i gang med behandlingen før ryggen eller brystkassen har begynt å stivne. Siden årsakene til sykdommen er ukjent, dreier det seg om symptombehandling.
Målet med behandlingen er å dempe symptomer som smerter og stivhet, hindre feilstillinger, dempe sykdommens aktivitet og bedre den generelle livskvalitet. Medikamenter, så vel som fysioterapi- og ergoterapitrening og hjelpemidler er viktig. Videre kan det være viktig å legge de sosiale forholdene til rette; dersom du informerer dine venner og bekjente om periodiske smerter kan man unngå misforståelser om latskap, laber innsats osv.
Det er viktig at Bekhterev-pasienter ikke sitter for mye i ro, men at det tillates noe bevegelse f.eks. på arbeidsplassen eller i møter. Korte og hyppige pauser er en løsning.

Blir jeg frisk av Bekhterev?

Bekhterev er en kronisk sykdom som oftest utvikles over år og som de aller fleste vil ha livet ut. Personer som har Bekhterev kan være angrepet av sykdommen i svært varierende grad. Noen har kun svake symptomer og plages sjelden, mens andre angripes hardt og kan få en tiltagende stivhet i ryggen, ofte med en krum rygg og invaliditet til følge. Den gradvise utvikling av sykdommen kan stoppe opp på hvilket som helst tidspunkt

Kilde: Norsk Revmatikerforbund